lærerressurs-til-etterarbeid

Lærerressurs til etterarbeid

Formålet med etterarbeidet er at elevene skal lære mer om norsk utviklingspolitikk. Det legges spesiell vekt på prioriteringer i utviklingssamarbeidet og dilemmaer man støter på i utviklingssamarbeid og arbeid med fattigdomsbekjempelse.

Vi har laget to Powerpoint-presentasjoner som kan brukes i etterarbeidet. På denne siden finner du mer informasjon om disse. Nederst på siden ligger presentasjonene for nedlasting, samt nyttige lenker til mer bakgrunnsinformasjon.

Om presentasjonen Norsk utviklingspolitikk og utviklingssamarbeid

Presentasjonen er utviklet for at elevene kan bli kjent med sentrale sider ved norsk utviklingspolitikk og utviklingssamarbeid; målsettinger, prioriteringer, kanaler og aktører. Det er viktig å understreke at utviklingssamarbeid bare er ett element i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Etter gjennomgang av presentasjonen er det ønske om å få igang en diskusjon om relaterte spørsmål. Et første utgangspunkt i diskusjonen er det avsluttende sprøsmålet som stilles i presentasjonen: hva synes du er viktigst? Her vil det være spennende å få fram hvilke områder eller prioriteringer elevene selv opplever som viktigst. Kjenner de til noe av argumentasjonen for eller kritikken mot utviklingssamarbeidet?

Bakgrunnsinformasjon

Utviklingssamarbeid og utviklingspolitikk
Formålet med norsk utviklingspolitikk er å bidra til å bekjempe fattigdom og sikre sosial rettferdighet.

Regjeringen vil videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene der Norge kan bidra mest. Det er innenfor miljø og bærekraftig utvikling, fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, olje og ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp mot korrupsjon samt innsatsen for de helserelaterte tusenårsmålene. Norge vil spesielt vektlegge satsing på klima og skog.

FNs Tusenårsmål
FNs Tusenårsmål er verdens felles agenda for fattigdomsbekjempelse og utviklingspolitikk.

Om presentasjonen Dilemmaer, makt og bistand

Med denne presentasjonen har vi til hensikt å skape engasjement og diskusjon om problemstillinger og dilemmaer. Elevene må ta stilling til tre sentrale spørsmål knyttet til utviklingssamarbeid. Ved hjelp av håndsopprekning eller avstemming kan man få oversikt over hva elevene mener om disse problemstillingene:

Hvorfor bruker Norge tid og penger på utviklingssamarbeid?
Er demokrati i mottakerlandet en forutsetning for samarbeidet?
Er det mottaker eller giver som skal bestemme hvordan pengene til utviklingssamarbeid skal brukes?

I presentasjonen møter elevene tilsvar som viser hvor komplekse disse problemstillingene faktisk er. Denne responsen vil stimulere til debatt og diskusjon.

Det er viktig å formidle til elevene at utviklingssamarbeidet bare utgjør en liten del av hva som totalt sett bidrar til, eller hindrer utvikling, i fattige land. Interne og eksterne konflikter, lederskap - nasjonalt og lokalt, naturkatastrofer, handelsforhold, gjeldsbyrde og kapitalflukt er eksempler på andre sentrale faktorer som påvirker utvikling, og vi anbefaler at disse temaene diskuteres og arbeides videre med i klasserommet.

Bakgrunnsinformasjon

Egeninteresse?
Hvorfor bruker Norge tid og penger på utviklingssamarbeid? Er det nødvendigvis noen motsetning mellom egeninteresse og det å bidra til utvikling? Er det så viktig hvilke intensjoner vi har med utviklingstiltak, så lenge konsekvensene blir en bedre og mer rettferdig verden som er bedre for alle, inkludert oss selv?

Demokrati
Her ønsker vi å gi elevene kunnskap om forholdet mellom demokratisering, innbyggernes medbestemmelse og utvikling. Bør et land være demokratisk for at Norge skal samarbeide med det? Her kan det også være nyttig å se demokratiutviklingen i Norge i et historisk perspektiv.

Demokratisering er et viktig mål for norsk utviklingssamarbeid. Norge jobber for at innbyggerne i samarbeidslandet selv skal ha mulighet til å velge sine egne ledere og være sikret rettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Dermed blir demokrati mer et mål enn en forutsetning for samarbeid. I arbeidet med demokratisering og utvikling kan det hende at vi må samarbeide med land som ikke er demokratiske etter vår målestokk eller som for tiden er svake demokratier.

Makt og bistand
Det er viktig at elevene reflekterer over dilemmaene som er forbundet med mottakeransvar. Hvem bør bestemme hva bistandspengene brukes til? Er det giver eller mottaker? Kunnskap om hva budsjettstøtte er, og at korrupsjonsbekjempelse er viktig i utviklingsarbeid, er sentralt i denne sammenhengen.

Mottakeransvar: Mange bistandsprosjekter har blitt mindre vellykket enn de kunne ha blitt. Ofte er det ikke tatt nok hensyn til lokale forhold og lokale krefter og motkrefter som kan ha ulike agendaer.

Utviklingstiltak er ofte mest vellykket hvis de er lokalt forankret og tar utgangspunkt i og er representative for befolkningens egne ønsker, visjoner og behov.

Budsjettstøtte: Budsjettstøtte betyr at økonomisk bistand blir en del av mottakerlandets eget statsbudsjett, slik at myndighetene selv kan bestemme hvordan pengene skal brukes. Dette kan bidra til en ansvarliggjøring av de nasjonale myndighetene. Ved at prioriterings- og fordelingsjobben gis til politikerne i mottakerlandet, er det også disse som vil bli holdt ansvarlige for beslutningene som fattes og for resultatene.

Korrupsjon: Korrupsjon finnes i både rike og fattige land og kan gjennomsyre alle nivåer i samfunnet. Fra folk som må betale litt for små tjenester, til store beløp som havner i skatteparadiser. Selv om korrupsjon er en vesentlig utfordring for vestlige givere, er det konsekvensene mye verre for majoriteten av innbyggerne i utviklingsland. Når penger blir borte på denne måten, svekker det mer enn bare den økonomiske veksten. Ved at de som har råd til det kan kjøpe seg innflytelse, utgjør korrupsjonen en trussel mot både demokrati og rettsstat. Å bekjempe korrupsjon er derfor sentralt i norsk utviklingssamarbeid.

Videre arbeid

For videre arbeid med relaterte spørsmål og temaer har vi laget oppgaver for elever. De er av ulik vanskelighetsgrad og passer både til individuelt arbeid og for arbeid i grupper. Under punktet Oppgaver for elever i venstremenyen finnes det mange oppgaver og også noen digitale øvelser som elever og andre kan prøve seg på.

For de som har deltatt på UtviklingsLøypa, kan lærer gjerne følge opp dette i klasserommet. En måte å gjøre det på er å gå gjennom mulige svar på oppgavene elevene har løst. Forslag til svar finnes i lærerveiledningen som ble utdelt på Utviklingshuset.