bærekraftig-næringsutvikling

Bærekraftig næringsutvikling

Mange land har store naturressurser og flere varer som kunne eksporteres til andre land, men til tross for dette er landet ekstremt fattig.

Hvordan kan utviklingssamarbeid bidra til å bygge opp næringsliv og skape trygge arbeidsforhold?

Bærekraftig næringsutvikling, handel, formell- og uformell økonomi, olje for utvikling, fiskerisektoren og mikrofinans er viktig satsningsområder i bistanden.

Et viktig mål med norsk bistand er å bidra til næringsutvikling i utviklingsland. Målet er å øke investeringer, teknologioverføring og handel. Her er Norfund en viktig aktør. Fondet skal bidra til økte investeringer i de fattigste landene, og har for eksempel dannet selskapet SNPower sammen med Statkraft. SNPower driver med kraftutbygging.

Selv om økonomien i de fattigste landene gradvis blir bedre, sliter flere land med å skape arbeidsplasser. Mange jobber for eksempel i midlertidige skur på markedene eller vasker frontruter i lyskryss. For å bedre situasjonen til de mange som jobber i den uformelle økonomien, har man blant annet satt i gang ordninger for mikrofinansiering. Her får selv fattige startkapital og mulighet til å starte opp egne virksomheter.

Internasjonalt er arbeidsorganisasjonen International Labour Organisation (ILO) blitt etablert for å sikre folk anstendige arbeidsvilkår og en lønn de kan leve av.

Olje for Utvikling

Stadig flere utviklingsland finner olje. Dette betyr nye muligheter – og utfordringer. Uten erfaring med å forvalte disse enorme ressursene, blir ikke den økonomiske veksten utnyttet til fulle. I tillegg har mange utviklingsland som produserer olje svake institusjoner og liten erfaring med demokratiske prosesser – noe som kan bidra til korrupsjon.

Norge har stor kompetanse innenfor oljesektoren, og bistår utviklingslandene gjennom programmet «Olje for Utvikling».
Programmet hjelper landene med å utvikle bærekraftige systemer for forvaltning av oljeressursene.

Om Olje for Utvikling:

Oljesektoren må bygge på et godt styresett. Det vil si at arbeidet skal bygge på en politikk som er utformet i demokratiske institusjoner.
Offentlige institusjoner skal styrkes, og programmet skal bidra til å øke åpenheten i forvaltningen.
Olje for Utvikling skal også bidra til at det taes større hensyn til miljøet i oljeproduksjonen.

De fleste som lever av fiske bor i utviklingsland

Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen har bidratt med å kartlegge og bygge opp en god forvaltning av havressurser i over 50 utviklingsland. 95 prosent av dem som lever av fiske bor i utviklingsland. Klarer man å styrke fiskerisektoren, vil man bidra til økt verdiskaping, samtidig som levestandarden for mange fattige vil bli bedre.

Norge er selv en fiskerinasjon. Innenfor fiskeri har vi derfor gode forutsetninger for å bidra positivt i utviklingssamarbeidet. Nøkkelen til suksess har vært, og er, langsiktighet og samarbeid. Slik kan man utvikle kunnskap og kompetanse hos landenes egne fiskeriforskere og -forvaltere.

Etter flere års samarbeid med det norske forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen, har for eksempel Namibia nå tatt over hele ansvaret for overvåkingen av sine egne havressurser. En bedre forvaltning av ressursene har bidratt til økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og høyere inntekter for staten. Ulovlig fiske er kraftig redusert, og eksporten har økt.

Mikrofinans

Mikrofinans er små finansielle tjenester rettet inn mot fattige mennesker. Dette er for eksempel lån eller forsikringer til personer som driver en liten forretningsvirksomhet i den uformelle delen av økonomien.

Fattige får som oftest ikke lån fordi de ikke har fast inntekt eller kan stille sikkerhet for lånet. I dag finnes det institusjoner som har spesialisert seg på å tilby finansielle tjenester til den fattigere delen av befolkningen. Den kanskje mest kjente mikrofinansinstitusjonen er Grameen Bank. Veldrevne mikrofinansinstitusjoner med mange kunder er som regel lønnsomme. Flere investorer ser nå på mulighetene for å tjene penger innen mikrofinans.

Det norske mikrofinansinitiativet er et partnerskap mellom norske myndigheter og private selskaper. Ferd, DnB NOR, KLP og Storebrand er blant selskapene som investerer i mikrofinansinstitusjoner. I tillegg til å bidra med penger bidrar staten med kunnskap om landene som det er ønskelig å satse i, og næringslivet bidrar med kompetanse om finansiell virksomhet.

Det finnes også frivillige organisasjoner som driver med mikrofinans uten å ha som mål å tjene penger.

Internasjonal handel

Internasjonal handel er viktig for å skape økonomisk vekst, utvikling og økt velferd. Det har lenge vært et sentralt krav fra utviklingsland at det må skapes bedre vilkår for at de skal kunne delta i internasjonal handel. For å gi de fattige landene bedre markedsadgang, har Norge derfor utvidet ordningen med null-toll til å omfatte ytterligere 14 fattige land, i tillegg til de rundt 50 minst utviklede landene (MUL).

Adgang til internasjonale markeder er imidlertid ikke alltid nok for å sikre eksport av varer fra utviklingsland. Det eksisterer en rekke internasjonale standarder og krav innen mat og produktsikkerhet. Mange fattige land mangler kunnskap og kapasitet til å etterleve disse, og dette er med å begrense muligheten for eksport.

Viktige faktorer i utviklingssamarbeidet er derfor standardisering, produktkontroll, stimulering av regional handel samt å gjøre tollbehandling enklere og raskere.

I tillegg kan forbrukere og industrien bidra effektivt gjennom å følge etiske retningslinjer. Etisk handel skal sikre at menneske- og arbeidsrettigheter blir ivaretatt for bønder, arbeidere og deres familier.

Noen eksempler på bistand som får folk i arbeid

Med markedet som arbeidsplass
Markedet på St. Balikuddembe i Kampala, Uganda, består av mange uformelle virksomheter. Selv om selgerne er selvstendige og ikke betaler skatt, er markedet godt organisert. Alle selgere må registrere seg og betale en månedlig avgift til ledelsen. Selgerne har organisert seg gjennom United Market Vendors Association (UMVA). Markedet kontrolleres gjennom komiteer og valgte representanter. De fleste selgerne leier en bod, men noen få eier også sin egen, som de igjen kan leie ut til andre. En del av selgerne har fått muligheten til å starte opp egen virksomhet ved hjelp av mikrofinansiering; små lån til fattige som ikke har tilgang til vanlig lånefinansiering.

Levebrød og samfunnsengasjement
Jacent Nakayemba har jobbet på markedet i over 20 år, og leder kvinnegruppen i UMVA. Jacent begynte å selge varer etter at mannen hennes døde. Ettersom hun ikke hadde mulighet til å fullføre noen skolegang, fikk hun ikke jobb noe annet sted. Hun klarte å spare litt penger. Slik kunne hun begynne å kjøpe og selge grønnsaker, og har gradvis utvidet virksomheten. I dag selger Jacent krydder, pasta, nøtter og andre varer fra boden sin. Det er lange dager og hardt arbeid. Hun bor langt unna markedet, og forsørger to egne barn i tillegg til et tantebarn etter at broren og hans kone døde. Jacent er opptatt av å sikre barna sine en fremtid, og jobber for å bedre kvinners vilkår og muligheter. De siste årene har Jacent også vært aktivt med i UMVAs hiv- og aidsprosjekt, som er støttet av Norge.

MatchMaking-programmet

MatchMaking-programmet skal bidra til å skape bærekraftige og kommersielt interessante foretak i fattige land. Ved å koble norske og utenlandske bedrifter sammen stimulerer man til samarbeid, investeringer, teknologioverføring og kompetanseheving. Målet er nye arbeidsplasser og økt produktivitet, som i sin tur styrker økonomien og reduserer fattigdom. På oppdrag fra Norad bistår NB Partner AS og Innovasjon Norge norske selskaper som ønsker å etablere seg i utviklingsland. De bistår i hovedsak med å søke etter partnere, og gir støtte til prosjekter, reiser og utdanning. MatchMaking-programmet har blant annet bidratt til at det er etablert over 50 samarbeidsavtaler mellom Norge og Sør-Afrika.

Samarbeid med felles kommersiell interesse

MatchMaking-samarbeidet mellom Norge og Sri Lanka har pågått siden 1994. For at samarbeidet skal fungere, er det viktig at partene har felles kommersielle interesser, og at teknologi og kompetanse kan overføres. De norske partene bør ha erfaring fra internasjonal virksomhet og forståelse for den lokale kulturen.

Det er opprettet samarbeid innen flere sektorer, blant annet turisme, energi, fiskeri og IT. MatchMaking-samarbeidet har nå 48 virksomme prosjekter i Sri Lanka. Rundt 3 000 arbeidsplasser er direkte eller indirekte blitt skapt som resultat av programmet.

IT bransjen representerer et konkurransedyktig vekstområde for utviklingsland, da elektronisk kunnskap er lett å eksportere. Det norske selskapet Exilesoft AS er etablert i Sri Lanka’s hovedstad Colombo og bygger på 12 års erfaring med programvareutvikling i India og Sri Lanka. I dag jobber det cirka 50 medarbeidere ved Exilesofts utviklingssenter i Colombo, engasjert i oppdrag for norske virksomheter. Selskapet har god suksess i markedet, og har oppnådd anerkjennelse i sin bransje. Exilesoft AS og andre norske IT selskaper har vært banebrytende i Sri Lanka ved å innføre gode sosiale vilkår for de ansatte. Forhold som utvidet svangerskapspermisjon og kollektiv
helseforsikring for alle ansatte og deres familier er vilkår som fortsatt ikke er vanlig i Sri Lanka.

IT bransjen har bidratt aktivt med datautstyr og skolebøker til flere barneskoler etter tsunami-katastrofen i 2004, samt deltatt i programmer for finansiering av studenter ved høyere IT-utdanning.

I en voksende næring

Exilesoft AS tilbyr utvikling og forvaltning av programvare til bedrifter i Norden, Nord-Europa og USA. Til å være en mellomstor bedrift har de hatt stor gjennomslagskraft og oppnådd gode resultater i markedet. De har markert seg tydelig i bransjen i Sri Lanka, og bidratt aktivt til videreutvikling innenfor IT-næringen i landet. Næringen er viktig fordi den har et kraftig vekst potensiale, og fordi den evner å tiltrekke utenlandske investeringer. Exilesoft’s status har også gitt dem gode relasjoner til myndighetene, blant annet det nasjonale organet for investeringer, Board of Investments.

Exilesoft AS jobber aktivt i bransjen, blant annet gjennom nettverk som Software Exporters Association, Nordic Business Council og Chamber of Commerce. IT-bransjen i Sri Lanka har blant annet oppnådd støtte fra Verdensbanken, og bidrar til å videreutvikle IT kompetanse i Sri Lanka på alle nivåer.

Noen viktige tall

Cirka 1 milliard mennesker har mindre enn en dollar å leve for om dagen.
Cirka 2,7 milliarder mennesker har mindre enn to dollar å leve for om dagen.
De 225 rikeste enkeltpersonene i verden har en samlet formue som er større enn de samlede årsinntektene til de 2,5 milliarder fattigste.
Av verdens totale utenlandsinvesteringer går bare cirka 3 prosent til Afrika.

Noen viktige sitater

”Alle land prioriterer jobber. Å gjøre mer for å forbedre regelverket og hjelpe entreprenører er nøkkelen for å skape jobber- og mer vekst.”
Paul Wolfowitz - tidligere toppsjef i Verdensbanken

”Alle mennesker er entreprenører, men mange har ikke muligheten til å oppdage det.”
Muhammed Yunus - grunnlegger av Grameen bank

”Forskjellen på hva vi gjør og hva vi er i stand til å gjøre ville vært tilstrekkelig for å løse de fleste av verdens problemer.”
Mahatma Ghandi - den indiske nasjonens far

Noen spørsmål med svar

Skyldes fattigdom mangel på vilje og evne til arbeid?

Mange fattige land sliter med svak økonomi, dårlig utbygd industri, og stor arbeidsledighet. Problemet er ikke at folk ikke vil eller kan, men at det er for lite jobber.
Ettersom det er få jobber, tar mange initiativet selv. De skaper seg sin egen arbeidsplass som skopusser, selger på marked, frisør eller mekaniker.
FN har regnet ut at syv av ti nye jobbmuligheter i byer i utviklingsland skapes i den uformelle sektoren. Gjennom utviklingssamarbeidet er det viktig at vi støtter oppbygging av lokal økonomi, industri og entreprenørvirksomhet.