Finansiering for de fattige
Det er svært forskjellig hvor godt de enkelte lands finanssektor er utviklet. De fattigste landene har knapt et fungerende bankvesen.
De færreste utviklingsland har finansieringssystemer som kan brukes av de fattige i slummen. Fattige får ikke lån i bankene fordi de ikke kan stille sikkerhet. De fleste slumbeboere bor uten juridisk beskyttelse, og står i konstant fare for å bli kastet ut eller at huset deres jevnes med jorden. Samtidig finnes det ikke ordninger som kan finansiere utvikling av for eksempel veier og telefonforbindelser i slummen. Hos oss ordnes dette av kommunene. De lokale myndigheter i utviklingsland har verken den myndighet, økonomi eller kapasitet som skal til. Det er heller ikke alltid like stor politisk vilje til å styrke sikkerheten til slumbeboere.
Mottakeransvar og forankring
Surakarta kommune i Indonesia får støtte fra SUF for å realisere målet om en by uten slum innen 2010. SUF-prosjektet i Surakarta arbeider med å utvikle lokale finansieringssystemer og ordninger som gjør at fattige kan få tilgang til banklån og tilskudd fra kommunen. En egen studie fra Surakarta konkluderer med at 16 prosent av de over 6 000 husholdningene som kan få støtte til å utvikle husene, har råd til et tilleggslån. Dette betyr altså at de kan fullføre utviklingen av boligen sin.
Siden 2006 har kommunen gitt tilskudd til fattige husholdninger for å oppgradere boligene som har svært dårlig standard. Tilskuddene på 300 dollar per husholdning hjelper, men utgjør under halvparten av hva som må til for å ferdigstille oppgraderingen. For å bedre utnyttelsen av tilskuddene, har kommunen oppfordret husholdningene til å gå sammen om oppgraderingen. De gir dermed heller tilskudd til en gruppe enn enkeltfamilier. Gruppen bestemmer selv hvilke hus som har størst behov for oppgradering, og dermed blir midlene fordelt mer hensiktsmessig.
I tillegg til kommunens oppgraderingsprosjekt, planlegges det et eget prosjekt for 92 husholdninger. Prosjektet består av et område med leiligheter hvor det skal integreres et marked der beboerne kan jobbe. De 92 husholdningene bor i dag i nærheten av kommunens søppelfylling, og jobber med å samle søppel. Markedet skal kunne tilby varer til et nytt boligområde som skal bygges der søppelfyllingen er plassert i dag.
Kommunen har selv budsjettert med midler til å bygge «forretningsfasilitetene» og installere infrastruktur. Den har også satt av penger til et lokalt prosjekt som skal omskolere søppelplukkerne. Dette vil hjelpe dem å få nye jobber når fyllingen flyttes. Leilighetene som skal bygges over markedet skal også finansieres ved at leietagerne får lån de kan leve med gjennom et eget kooperativ.
Lokale finansieringsstiftelser
Prosjekter for oppgradering av slummen drives ofte i tilknytning til lokale mikrofinansinstitusjoner eller lignende organisasjoner. I Surakarta gir SUF teknisk og økonomisk støtte til en uavhengig lokal stiftelse – Surakarta City Development Fund. Stiftelsen ble startet i 2007 for å bistå med finansiering av lokale prosjekter. Dette er finansiering som kommer i tillegg til de kommunale tilskuddene. Stiftelsen tilbyr spare- og låneordninger. Videre jobber den aktivt for å sikre tilgang på tilskudd og subsidier.
Surakarta City Development Fund gir kredittgarantier og inngår avtaler med eksempelvis lokale banker for å få dem til å gi lån. Etter hvert som lånene betales tilbake, brukes pengene til nye lån. Stiftelsen gir lån til nye prosjekter som lokalsamfunnene eller lokale myndigheter selv tar initiativet til. Eierne av stiftelsen er de lokale aktørene selv. Surakarta kommune har også forpliktet seg til å investere i stiftelsen.






















