Fredsbygging og demokrati
Demokratisering er et viktig mål for norsk utviklingssamarbeid. Norge jobber for at innbyggerne i samarbeidslandet selv skal ha mulighet til å velge sine egne ledere og være sikret rettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Dermed blir demokrati mer et mål enn en forutsetning for samarbeid. I arbeidet med demokratisering og utvikling kan det hende at vi må samarbeide med land som ikke er demokratiske etter vår målestokk, eller som for tiden er svake demokratier.
Hvordan kan utviklingssamarbeid bidra til fredsbygging og demokratisering?
Fred er en forutsetning for utvikling. Og omvendt: Utvikling er en forutsetning for fred. Mange fattige land er sårbare stater. Dette betyr at de er i krig, eller at faren for voldelige konflikter er stor. Her er det mange som lider, og det skapes enorme sosiale, politiske og økonomiske utfordringer.
Det er satt i gang mange internasjonale tiltak for å skape stabilitet. Eksempler på dette er den internasjonale Minekonvensjonen, arbeidet mot håndvåpen og klasebomber, og FNs Fredsbyggingskommisjon.
Norsk utviklingssamarbeid har vært/er knyttet til innsats i fredsprosesser, som i Midtøsten, Mellom-Amerika, Sudan, Nepal, Sri Lanka, Balkan og Afghanistan. Norge har også en tradisjon for å bistå land som nylig er blitt selvstendige.
Fredsbygging i Nepal
Det er 8 760 meters forskjell på laveste og høyeste punkt i Nepal – men det er enda større forskjell på folks liv og rettigheter. På grunn av mange års voldelig maktkamp mellom kongefamilien, politiske partier og opprørere, har norsk utviklingssamarbeid i hovedsak vært knyttet til fredsbyggende arbeid. I så stor grad som mulig er dette arbeidet rettet mot konfliktens årsaker og tiltak for å dempe dens virkninger. Eksempel på viktige områder er styresett, menneskerettigheter og utdanning.
Norge støtter blant annet FNs utviklingsprograms (UNDP) arbeid for å styrke lokale myndigheter. Sammen med Danmark, Storbritannia, Finland og Verdensbanken bidrar Norge også til myndighetenes utdanningsprogram.
Borgerkrigen i Nepal sluttet i 2006. Både under og etter krigen har særlig barn og unge blitt rammet. Skoler ble brukt som sovesaler for soldater. Skoler ble stengt på grunn av frykt for angrep. Og mange skoler er sønderskutt. Redd Barna samarbeider med nepalske organisasjoner for at skoler skal respekteres som fredssoner.
Utdanning er fredsskapende arbeid både på kort og lang sikt. Kunnskap og engasjement hos barn og unge er spesielt viktig siden de blir de voksne som skal opprettholde freden.
Både i Nepal og andre steder er barn og unge spesielt sårbare i konfliktsituasjoner. Mange barn har opplevd konflikten på kroppen og sliter psykisk etter å ha blitt skadet, mistet familie eller å ha blitt drevet på flukt. De fattigste blir hardest rammet og mange blir tvunget til menneskehandel, prostitusjon og kriminalitet for å overleve.
Skriv ut
Tips en venn- Del:
Tips en venn
