miljø-og-klimautfordringer

Miljø- og klimautfordringer

Det er de fattigste som er mest sårbare overfor miljø-ødeleggelser, og som rammes hardest av klimaendringer.

Store klimaendringer vil føre til økt flom og tørke. Dette vil bety reduserte avlinger. Vi har et ansvar for å bremse disse endringene. Vi må minske våre utslipp av klimagasser. Samtidig må vi bidra til å skape forutsetninger for økonomisk vekst i utviklingsland, og bidra til at landene klarer å takle konsekvensene av de fremtidige klimaendringene.

Miljø og utvikling er nært knyttet sammen. Norge er opptatt av at klima og miljøspørsmål skal være en del av alt utviklingssamarbeid. Dette stiller ekstra store krav til å se sammenhenger. Effektive tiltak på ett område kan skape problemer et annet sted. Det var for eksempel en seier for miljøet når det giftige insektmidlet DDT ble forbudt. Men ulempen var at det samme forbudet gjorde at man mistet det mest effektive våpenet i kampen mot malaria.

Biologisk mangfold og naturressurser vektlegges

Norsk miljøbistand vektlegger biologisk mangfold og naturressurser, vann og sanitærforhold, klima, ren energi samt miljøgifter.

Alle land rammes av klimaendringer. Men det er de fattige i utviklingsland som er mest sårbare. De har ikke ressurser til å håndtere konsekvensene av for eksempel tørke, flom og orkan.

FNs klimapanel slår fast at kloden vår blir varmere, og at dette med stor sannsynlighet skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Forskerne er uenige om hvor stor effekt menneskene har på klimaet. Konsekvensene er uansett så alvorlige at vi ikke kan vente med å gjøre noe. I 2007 fikk FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore jr. Nobels fredspris for deres arbeid med de globale klimaendringene.

Utslippsreduserende klimatiltak i både fattige og rike land gir resultater over hele verden. Effekten av tiltak er uavhengig av hvor de gjennomføres. Et viktig spørsmål i klimaarbeidet er å avgjøre hvem som skal ta de tyngste løftene for å oppnå endringer. På den ene side argumenteres det med at de rike landene har fått vekst og velstand gjennom høyt forbruk. Det er derfor ikke rettferdig at det er utviklingslandene som skal leve med restriksjoner som reduserer mulighetene for tilsvarende velstandsøkning. På den annen side er det billigere med denne type miljøtiltak i utviklingslandene. Utslippsreduserende tiltak i utviklingsland betyr derfor ”mer klima for pengene” og kan bidra til økt utvikling gjennom økte investeringer og overføring av ny teknologi.

Miljørettet utviklingssamarbeid

Artsmangfoldet på jorda ødelegges av avskoging, klimaendringer, veibygging, urbanisering og andre menneskeskapte miljøendringer.

Et viktig mål med miljørettet utviklingssamarbeid er å bevare vår natur for fremtidige generasjoner og samtidig sikre at naturressurser utvinnes og brukes på en måte som tar hensyn til både lokale og globale behov. Hvordan resursene blir forvaltet må sikres gjennom å bidra til løsninger som ivaretar lokalsamfunns rettigheter, utdanning og respekt for lokal kunnskap.

Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser er en hovedprioritet i norsk miljøbistand. Det betyr både å bidra til vern av det biologiske mangfoldet og naturresurser, men også å være med på å sikre bruk av naturressurser på en bærekraftig måte.

Norge bidrar spesielt med kompetanse innen forvaltning av vann og skog og biologisk mangfold i landbruket. Et eksempel på sistnevnte er Svalbard Globale frøhvelv. Her oppbevares opptil 4,5 millioner frøsorter fra hele verden, noe som bidrar til å sikre biologisk mangfold for fremtiden.

Miljøgifter er et globalt problem

Tungmetaller som bly og kvikksølv, eller industrikjemikalier som PCB, er giftige og tar lang tid å bryte ned i naturen. Denne forurensningen havner i det økologiske kretsløpet og blir en del av vann, luft og etter hvert kanskje også maten vi spiser. Forurensninger hoper seg opp i næringskjeden og utgjør en trussel mot dyr og mennesker i generasjoner fremover.

De er ikke bare en trussel mot den lokale naturen der de produseres eller slippes ut, men giftene føres også videre med luft- og havstrømmer, planter og dyr. Miljøgifter som slippes ut ett sted, kan bygges opp til kraftigere doser
og få store konsekvenser et annet sted. For eksempel får selen høyere konsentrasjon av miljøgifter enn fisken den spiser. Miljøgiften hoper seg opp i næringskjeden og isbjørnen får igjen enda høyere konsentrasjon av miljøgifter enn selen, da den gjennom et langt liv får i seg både mye fisk og sel.

Tar hensyn til økosystemet

Norge støtter Tanzania i deres arbeid med at skape inntekstkilder for lokalbefolkningen gjennom bærekraftig utnyttelse av naturressursene.

Vel fungerende økosystemer er en forutsetning for livet vårt her på jorda. De forsyner oss med det vi trenger for å leve, slik som mat, vann, ved og medisiner. Økosystemene regulerer også omgivelsene våre gjennom klima, vannkvalitet og gir beskyttelse mot skadedyr og sykdommer, flom og tørke. Økosystemet gir oss også mulighet for kultur- og naturopplevelser.

Alt vi får direkte eller indirekte fra økosystemet, kalles økosystemtjenester.

For å sikre en bærekraftig utvikling er det nødvendig å utvikle en politikk som sikrer økosystemtjenestene. Slik vil man kunne tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. En god politikk er avhengig av at lokalbefolkningen får være med og ta beslutninger som angår deres nærområder. Både livsgrunnlaget deres og økosystemene må bli ivaretatt.

Det er i alles interesse å beskytte vann, verne biologisk mangfold og bevare natur- og kulturlandskap. Skal det lønne seg for dem som tar vare på økosystemene for fellesskapet, trengs nye finansieringsordninger. Derfor utvikles det nå måter å ta betalt for økosystemtjenester på. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, for eksempel gjennom at turister betaler for naturopplevelser, at næringslivet betaler for å slippe ut CO2 eller at myndigheter betaler skogeiere for stabil vannforsyning og vannrensing.

Noen viktige tall

45 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara har ikke tilgang til rent drikkevann.
Dersom det ikke settes i gang tiltak mot avskogning, vil regnskogen utenfor de områdene som ikke er vernede være borte i løpet av 35-40 år.
Antallet klimarelaterte katastrofer er mer enn doblet siden midten av 1980-tallet. 98% av dem som blir rammet bor i utviklingsland.

Noen viktige sitater

“Klimaendringer er et faktum. I dette øyeblikk øker hungersnøden og det blir flere oversvømmelser samtidig som sykdommer og global usikkerhet øker på grunn av knapphet på vann.”
Desmond Tutu – Sørafrikansk kirkeleder og aktivist

“De mest sårbare landene har dårligst muligheter til å beskytte seg. De har også bidratt minst til utslipp av drivhusgasser. Uten handling vil de måtte betale en høy pris for andres skade.”
Kofi Annan - Tidligere generalsekretær I FN

“Først trodde jeg at jeg kjempet for å bevare gummitrær, så trodde jeg at jeg kjempet for å bevare Amazonas. Nå har jeg innsett at jeg kjemper for menneskeheten.”
Chico Mendes – Brasiliansk miljøverner

Spørsmål med svar

Alle snakker om klimaendringer. Har vi glemt at det ikke bare var godvær før?

I perioden 2000-2004 ble det registrert 326 klimarelaterte katastrofer – mer enn en dobling siden midten av 1980-tallet.
Gjennomsnittstemperaturen i verden øker. 11 av de 12 varmeste årene siden temperaturmålinger startet i 1850, har vi opplevd etter 1995.
Miljørettet utviklingssamarbeid skal bidra til å bedre fattiges levekår både gjennom tiltak som minsker miljøødeleggelser og bidrag til å håndtere klimaendringer.